Som en dyktig nettverksingeniør, forstår du de 8 vanlige nettverksangrepene?

Nettverksingeniører er på overflaten bare «tekniske arbeidere» som bygger, optimaliserer og feilsøker nettverk, men i virkeligheten er vi «første forsvarslinje» innen cybersikkerhet. En CrowdStrike-rapport fra 2024 viste at globale cyberangrep økte med 30 %, og kinesiske selskaper led tap på over 50 milliarder yuan på grunn av cybersikkerhetsproblemer. Kunder bryr seg ikke om du er drifts- eller sikkerhetsspesialist; når en nettverkshendelse inntreffer, er det ingeniøren som først får skylden. For ikke å nevne den utbredte bruken av AI, 5G og skynettverk, som har gjort hackernes angrepsmetoder stadig mer sofistikerte. Det finnes et populært innlegg på Zhihu i Kina: «Nettverksingeniører som ikke lærer seg sikkerhet, kutter av sin egen rømningsvei!» Denne uttalelsen, selv om den er hard, er sann.

I denne artikkelen vil jeg gi en detaljert analyse av åtte vanlige nettverksangrep, fra prinsippene og casestudiene til forsvarsstrategiene, og holde det så praktisk som mulig. Enten du er nybegynner eller en erfaren veteran som ønsker å forbedre ferdighetene dine, vil denne kunnskapen gi deg mer kontroll over prosjektene dine. La oss komme i gang!

DDoS-angrep nr. 1

Distribuerte tjenestenektangrep (DDoS) overbelaster målservere eller -nettverk med enorme mengder falsk trafikk, noe som gjør dem utilgjengelige for legitime brukere. Vanlige teknikker inkluderer SYN-flodning og UDP-flodning. I 2024 viste en Cloudflare-rapport at DDoS-angrep sto for 40 % av alle nettverksangrep.

I 2022 ble en e-handelsplattform utsatt for et DDoS-angrep før Singles' Day, med en trafikktopp på 1 TBps. Dette førte til at nettstedet krasjet i to timer og resulterte i tap på titalls millioner yuan. En venn av meg hadde ansvaret for beredskapen og ble nesten gal av presset.

Hvordan kan man forhindre det?

○Rengjøring av strømning:Implementer CDN- eller DDoS-beskyttelsestjenester (som Alibaba Cloud Shield) for å filtrere ondsinnet trafikk.
○Båndbredderedundans:Reserver 20–30 % av båndbredden for å håndtere plutselige trafikkøkninger.
○Overvåkingsalarm:Bruk verktøy (som Zabbix) for å overvåke trafikk i sanntid og varsle om eventuelle unormaliteter.
○BeredskapsplanSamarbeid med internettleverandører for raskt å bytte linjer eller blokkere angrepskilder.

SQL-injeksjon nr. 2

Hackere injiserer ondsinnet SQL-kode i nettstedsinndatafelt eller URL-er for å stjele databaseinformasjon eller skade systemer. I 2023 slo en OWASP-rapport fast at SQL-injeksjon fortsatt var et av de tre vanligste nettangrepene.

Nettstedet til en liten til mellomstor bedrift ble kompromittert av en hacker som injiserte «1=1»-setningen og enkelt fikk tak i administratorpassordet, fordi nettstedet ikke klarte å filtrere brukerinput. Det ble senere oppdaget at utviklingsteamet ikke hadde implementert inputvalidering i det hele tatt.

Hvordan kan man forhindre det?

○Parameterisert spørring:Backend-utviklere bør bruke forberedte setninger for å unngå direkte sammenkobling av SQL.
○WAF-avdelingen:Brannmurer for nettapplikasjoner (som ModSecurity) kan blokkere ondsinnede forespørsler.
○Regelmessig revisjon:Bruk verktøy (som SQLMap) til å skanne etter sårbarheter og sikkerhetskopiere databasen før du oppdaterer.
○Adgangskontroll:Databasebrukere bør kun gis minimumsrettigheter for å forhindre fullstendig tap av kontroll.

Nr. 3 Cross-site Scripting (XSS)-angrep

Cross-site scripting (XSS)-angrep stjeler brukerinformasjonskapsler, økt-ID-er og andre ondsinnede skript ved å injisere dem på nettsider. De er kategorisert i reflekterte, lagrede og DOM-baserte angrep. I 2024 sto XSS for 25 % av alle nettangrep.

Et forum klarte ikke å filtrere brukerkommentarer, noe som tillot hackere å sette inn skriptkode og stjele innloggingsinformasjon fra tusenvis av brukere. Jeg har sett tilfeller der klienter ble presset for 500 000 CNY på grunn av dette.

Hvordan kan man forhindre det?

○Inndatafiltrering: Escape brukerinput (for eksempel HTML-koding).
○CSP-strategi:Aktiver sikkerhetspolicyer for innhold for å begrense skriptkilder.
○Nettleserbeskyttelse:Angi HTTP-overskrifter (som X-XSS-Protection) for å blokkere skadelige skript.
○Verktøyskanning:Bruk Burp Suite til å regelmessig sjekke for XSS-sårbarheter.

Nr. 4 Passordknekking

Hackere får tak i bruker- eller administratorpassord gjennom brute-force-angrep, ordbokangrep eller sosial manipulering. En rapport fra Verizon i 2023 indikerte at 80 % av cyberinnbrudd var relatert til svake passord.

En bedrifts ruter, som brukte standardpassordet «admin», ble enkelt logget inn av en hacker som implanterte en bakdør. Den involverte teknikeren ble deretter sparket, og lederen ble også holdt ansvarlig.

Hvordan kan man forhindre det?

○Komplekse passord:Tving frem 12 eller flere tegn, blandet bruk av store og små bokstaver, tall og symboler.
○Flerfaktorautentisering:Aktiver MFA (for eksempel SMS-bekreftelseskode) på kritisk utstyr.
○Passordhåndtering:Bruk verktøy (som LastPass) for å administrere sentralt og endre dem regelmessig.
○Begrens forsøk:IP-adressen låses etter tre mislykkede påloggingsforsøk for å forhindre brute-force-angrep.

Nr. 5 Mann-i-midten-angrep (MITM)

Hackere griper inn mellom brukere og servere, og avlytter eller tukler med data. Dette er vanlig i offentlige Wi-Fi-nettverk eller ukryptert kommunikasjon. I 2024 sto MITM-angrep for 20 % av nettverkssniffingen.

Wi-Fi-nettverket til en kafé ble kompromittert av hackere, noe som resulterte i at brukerne tapte titusenvis av dollar da dataene deres ble avlyttet mens de logget seg på en banks nettsted. Ingeniører oppdaget senere at HTTPS ikke ble håndhevet.

Hvordan kan man forhindre det?

○Tving HTTPS:Nettstedet og API-et er kryptert med TLS, og HTTP er deaktivert.
○Sertifikatverifisering:Bruk HPKP eller CAA for å sikre at sertifikatet er pålitelig.
○VPN-beskyttelse:Sensitive operasjoner bør bruke VPN for å kryptere trafikk.
○ARP-beskyttelse:Overvåk ARP-tabellen for å forhindre ARP-forfalskning.

Nr. 6 Phishing-angrep

Hackere bruker forfalskede e-poster, nettsteder eller tekstmeldinger for å lure brukere til å avsløre informasjon eller klikke på ondsinnede lenker. I 2023 sto phishing-angrep for 35 % av nettsikkerhetshendelsene.

En ansatt i et selskap mottok en e-post fra noen som utga seg for å være sjefen deres, som ba om en pengeoverføring, og endte opp med å tape millioner. Det ble senere oppdaget at e-postdomenet var falskt; den ansatte hadde ikke bekreftet det.

Hvordan kan man forhindre det?

○Ansattopplæring:Gjennomfør regelmessig opplæring i cybersikkerhet for å lære hvordan man identifiserer phishing-e-poster.
○E-postfiltrering:Implementer en anti-phishing-gateway (som Barracuda).
○Domeneverifisering:Sjekk avsenderens domene og aktiver DMARC-policyen.
○Dobbel bekreftelse:Sensitive operasjoner krever bekreftelse via telefon eller personlig.

Nr. 7 løsepengevirus

Løsepengevirus krypterer ofrenes data og krever løsepenger for dekryptering. En Sophos-rapport fra 2024 indikerte at 50 % av bedrifter over hele verden hadde opplevd løsepengevirusangrep.

Et sykehusnettverk ble kompromittert av LockBit-ransomware, noe som forårsaket systemlammelse og innstilling av operasjoner. Ingeniørene brukte en uke på å gjenopprette dataene, noe som pådro seg betydelige tap.

Hvordan kan man forhindre det?

○Regelmessig sikkerhetskopiering:Ekstern sikkerhetskopiering av kritiske data og testing av gjenopprettingsprosessen.
○Patchhåndtering:Oppdater systemer og programvare raskt for å oppdage sårbarheter.
○Atferdsovervåking:Bruk EDR-verktøy (som CrowdStrike) for å oppdage unormal oppførsel.
○Isolasjonsnettverk:Segmentering av sensitive systemer for å forhindre spredning av virus.

Nulldagsangrep nr. 8

Nulldagsangrep utnytter ikke-avslørte programvaresårbarheter, noe som gjør dem ekstremt vanskelige å forhindre. I 2023 rapporterte Google oppdagelsen av 20 høyrisiko-nulldagsangrep, hvorav mange ble brukt til angrep i forsyningskjeden.

Et selskap som brukte SolarWinds-programvare ble kompromittert av en nulldagssårbarhet som påvirket hele forsyningskjeden. Ingeniørene var hjelpeløse og kunne bare vente på en oppdatering.

Hvordan kan man forhindre det?

○Inntrengingsdeteksjon:Implementer IDS/IPS (som Snort) for å overvåke unormal trafikk.
○Sandkasseanalyse:Bruk en sandkasse til å isolere mistenkelige filer og analysere oppførselen deres.
○Trusselinformasjon:Abonner på tjenester (som FireEye) for å få den nyeste informasjonen om sårbarheter.
○Minste privilegier:Begrens programvaretillatelser for å redusere angrepsflaten.

Kjære nettverksmedlemmer, hva slags angrep har dere opplevd? Og hvordan håndterte dere dem? La oss diskutere dette sammen og samarbeide for å gjøre nettverkene våre enda sterkere!